Gunnar Stavrum er en mann jeg beundrer. Han er dyktig i media, han er ydmyk – men bevist kompetent, han har skrevet en bok om Storeulv, og ikke minst tør han tenke nytt i den nye tiden. INMA hadde i går invitert til “Nyhetsseminar: Nye forretningsmodeller som fungerer?”
Programmet var tredelt. Christian Godske, Mediacom Copenhagen, snakket om den nye tiden og sosiale medier. Marketing er ut, dialog er inn.
Del to bestod av Gunnar Stavrums forkynning av nettmediet som Fremtiden, og den uforståelige favoriseringen av print media. De konservative kreftene regjerer, og 4-5 mrd skattekroner fordeles på Nettavisens konkurrenter. Men først og fremst tok han for seg nye betalingsmodeller og tilleggsprodukter med omsetningspotensiale.
Per Einar Dybvik, Aspiro, drøftet musikkbransjens alternative næringsmidler gjennom betalingsløsninger som folk vil ha. Spotify er nok en dot.com med exitkåte investorer.
Dagen ble avsluttet med en god paneldebatt, der Jan Omdal, Dagbladet, og Erland Bakke, Mediehuset Digital, også ble invitert på scenen.
Jeg er uten tvil unyansert i min oppsummering av dagen, men det er fordi det ikke er dette jeg har planer om å drøfte i innlegget. Det jeg ønsker å drøfte er følgende: Det diskuteres mange løsninger omkring betalingsmodeller, både for nyheter og andre nettbaserte tjenester. Dette er meget interessant, men har ingen gjort en analyse av årsakene til nedgangen i reklameinntekter? Temaet glimrer i hvert fall med sitt fravær.
Jeg beundrer Stavrum og mediebransjens ni liv. Det er imponerende å se hvordan de under enhver krise evner å tenke nytt, og ikke minst tør dette. Jeg likte spesielt godt Stavrums poeng om at det er mer uetisk å være så etisk at man bare velger å legge seg ned. Han henviste også til flertallige eksempler på brukerinvolverte tjenester med lønnsomt utfall. Brukerne er villige til å betale for gode tjenester.
Nettavisen er kanskje et prakteksempel på Chris Andersons teorier om Free; gi noe gratis for å ta betalt for supplementet. Stavrum bruker kaffeeksempelet: Hvis Nespresso kan selge nok kaffekopper til 3 kroner, har de råd til å gi bort kaffemaskinen. Nettavisen forsker altså på mange brukerfinansierte produkter. TV 2 Sumo var også tidlig ute med denne modellen, bortsett fra at de glemte å fjerne reklamen da.
Analysesavnet
Det hersker liten tvil om at nettavisene lider under finanskrisen. Men, det er da et snodig fenomen at én kanal viser til oppgang kvartal etter kvartal, selv dypt inni den nye depresjonen. Nemlig Google. Ikke bare på søk, men også på display ads, der Google kanskje har størst vekstkurve. Nå skal jeg være så etterpåklok at det nesten går hjem i historiebøkene for etterpåklokskap, nemlig ved bare å si at jeg har rett til å være etterpåklok. Noen glemte å gjøre SWOT-analysen i sjampanjerusen. Nok etterpåklokskap.
Uavhengig av de mange forslagene jeg hører, som jeg forøvrig ofte beundrer, er det lite snakk om hvorfor? Hvordan har det seg at vi skaper bedre innhold, bedre teknologi og har flere bidragsytere - mens vi blør i andre enden? Denne problemstillingen hører også hjemme i rampelyset, spesielt i disse tider.
Forklaringsproblemer
Den viktigste årsaken til nedgangen i annonseomsetning for nettavisene handler om effekt. Medie-Norge må komme seg igjennom steg én i tolvstegsprogrammet. Nemlig ved å bevege seg ut av fornektelsen av bannereffektens fravær. Det er selvsagt å sette ting veldig på spissen, men noen har funnet ut at man kan bruke midlene mer effektivt på andre måter. Jeg savner selvransakelse på hvorfor markedsførere, som endelig har begynt å måtte vise til resultater, ikke finner nok Roi i dagens modell til å holde trykket oppe. Annonseinntektene svinner hen av helt andre årsaker enn brukernes perspektiv på betalingsmodeller.
Nøkkelen ligger i relevant reklame. Hvorfor er det ingen som diskuterer hvordan nettavisene kan endre på sin nåværende modell? Kan nettavisene presentere bedre effekt, gjennom mer relevant profilering?
Jeg liker tankene til Stavrum omkring betalingsmodeller og tilleggstjenester. Dog savner jeg analysen av det mislykkede. Man bør vurdere alternativene som kan flytte oss i riktig retning - før man blir tvunget til å være så uetisk at man gjør det eneste etisk riktige, nemlig å legge seg ned.
Les også dette innlegget på Metronet sin blogg