Wikipedia-grunnlegger Jimmy Wales i debatt med rådvill, norsk medie- og forlagsbransje på Litteraturhuset i formiddag. Wales mener at brukerne er villige til å betale for innhold på nett - så lenge brukerne føler det er verdt å betale for det.
- Vi burde vært i et større rom, utbrøt Jimmy Wales da han innledet debatten på Litteraturhuset i Oslo mandag ettermiddag. - Folk sitter jo i trappene!
Men det fins ikke noe større rom i Litteraturhuset enn Wergelandsalen.
Tilhørere fra norsk medie-, IT- og forlagsbransje og fra det politiske
miljøet hadde møtt mannsterke opp, for å høre mannen bak det store,
nettbaserte gratisleksikonet Wikipedia diskutere et tema som opptar
mange i disse bransjene for tida: Hvordan skape forretningsmodeller som
gjør at man kan ta betalt for digitalt innhold?
Usikre menn
Panelet utgjorde, i tillegg til Wales, det administrerende direktør Jo
Christian Oterhals i VG Multimedia AS mot slutten av debatten omtalte
som «tre usikre menn»: ham selv, internett- og mediekommentator Jan
Omdahl fra Dagbladet og forlegger og konsernsjef William Nygaard fra
Aschehoug forlag. De sliter alle med å forhindre at billig eller gratis
distribusjon av innholdet de publiserer skal rive inntektsgrunnlaget
fullstendig vekk under føttene deres. Dagbladet og VG fordi avisleserne
ikke vil betale for nettjournalistikk, Aschehoug fordi nye,
teknologiske plattformer som Amazons lesebrett Kindle selger bøker til
en tredel av prisen de selv tar for dem.
Politisk rådgiver Jørund Leknes fra Fornyingsdepartementet satt også i
panelet, som representant for myndighetene, som har sitt svare strev
med å finne ut hvordan de skal sikre at journalister, musikere,
forfattere og andre får betalt for åndsverket sitt, samtidig som de
ikke bremser ny teknologi eller skaper en politistat med massiv
overvåking. Så strengt tatt var det vel fire usikre menn som satt på
podiet i Litteraturhuset.
Brukere som gjør jobben
Hvorfor kan ikke alle bare gå over til samme forretningsmodell som
Wikipedia, og få brukerne til å gjøre jobben selv, ved hjelp av såkalt
«crowdsourcing» - beslektet med outsourcing, bare at det er brukerne,
ikke utlandet, tjenestene «settes ut til»? Tendensen er der. VG og
Dagbladet har begge sine nettsamfunn, og avisenes lesere bidrar med alt
fra reisetips til mobilbilder fra ulykkessteder. Andre har gått enda
lenger, som ABC Nyheter, det første nettstedet basert på
«borgerjournalistikk». Wales fortalte tilhørerne at han ikke liker
begrepet «crowdsourcing». Hans konsept bygger på å legge til rette for
at kunnskapsrike mennesker skal kunne bidra til samfunnet, understreket
han, og mente det var noe grunnleggende annet enn å prøve å få noen til
å utføre bestemte oppgaver gratis. En annen ting som skiller Wikipedia
fra Dagbladet, VG og Aschehoug, er selvsagt at førstnevnte er en ideell
organisasjon. Wales har ikke annonser og tar ikke betalt - han lønner
sine 25 (!) ansatte ved hjelp av penger donert av Wikipedia-brukere
verden over.
Også norsk gratisleksikon
En annen utfordring når brukerne skal produsere innholdet, er at det
holder høy nok kvalitet, noe særlig William Nygaard er opptatt av. Hans
grunnleggende synspunkt er at ytringsfriheten best ivaretas av
profesjonelle aktører. Hvis disse aktørene blir truet, kan også
menneskerettighetene og ytringsfriheten være truet, hevdet han, og
reiste i tillegg spørsmål om hvorvidt en global delingskultur truer de
nasjonale kulturene.
- Hva slags samfunn vil vi ha i fremtiden - skal vi alle bli amerikanere? spurte Nygaard.
- Jeg håper ikke det, svarte Wales lattermildt, og argumenterte for at
Wikipedia, som har egne sider for både bokmål, nynorsk og samisk,
skrevet av bidragsytere med kunnskap om lokale forhold, er svært godt
egnet til å ivareta lokale kulturer verden over.
Nygaard gir ut Store norske leksikon, som nylig gjorde nettutgaven sin
gratis tilgjengelig på nettet og med det ble en direkte konkurrent til
Wikipedia, med en blanding av redaksjonelle artikler og brukerprodusert
innhold.
- Vår nettutgave er basert på kvalitet og lang tradisjon, og den er
også gratis - merk deg det, sa Nygaard til Wales, og hevet øyenbrynene.
Kan ikke stenge butikken
Når det gjaldt spørsmålet om hvordan man kunne ta betalt for innhold på
nettet, hadde Wales et løsningsforslag til de norske aktørene. Han
fortalte at han selv betaler for New York Times for første gang i sitt
liv, fordi han syns det er en så god opplevelse å lese den på
lesebrettet Kindle. Hver morgen er avisen på plass i lesebrettet «på
magisk vis», samme hvor i verden han befinner seg.
- Man må finne plattformer og tjenester som får folk til å føle at de er verdt å betale for - da vil de gjøre det, hevdet han.
Wales understreket at han også er bekymret for hvordan kvaliteten i
avisene skal kunne opprettholdes hvis de ikke finner en bedre
forretningsmodell. Omdahl i Dagbladet er enig, men tror likevel vi går
lysere tider i møte.
- Jeg tror ikke vi skal bedømme medias framtid ut fra den bølgedalen vi
er nede i nå. Reklameinntektene kommer til å ta seg opp igjen, hevdet
han.
Oterhals i VG la vekt på at han i hvert fall ikke tror det er mulig å reversere utviklingen.
- Jeg tror ikke det er mulig å stenge butikken nå og begynne å kreve
inngangsbillett. Det er vanskelig å begynne å ta betalt for innhold på
nettet nå, sa han.
Lover e-bokløsning
En tilhører fra salen ville vite om VG har noen klar strategi for hvordan de skal kunne ta betalt for innhold på nettet.
- Vi har noen ideer, men jeg kan ikke si de på nåværende tidspunkt er vel formulerte, innrømte Oterhals.
Og dermed munnet debatten ut som denne artikkelen startet - med tre usikre menn og én Wikipedia-grunnlegger.
- Jeg håpet å se lyset i løpet av denne debatten, men det skjedde ikke,
og det gjør det vanligvis ikke. Vi aner virkelig ikke hva som skjer nå,
sa Oterhals.
- Vi aner ikke hva vi gjør, men vi har det i hvert fall moro, stemte Omdahl i.
William Nygaard ville ikke gå med på like stor usikkerhet i sitt
forlagshus, selv om mange brikker mangler i hans puslespill også.
- Vi kan konkurrere om hvem som er mest suicidal her, men jeg er
optimist. Jeg tror det analoge vil eksistere lenge, og vi vil også være
positive, åpne og aggressive i forhold til den digitale siden. E-boken
kommer ikke til å være det mest inntektsbringende for oss i nærmeste
framtid, men det er verdifullt for publikum, derfor lover vi å finne en
løsning, avsluttet han.
Foto: Wikipedia.com
Denne artikkelen er også publisert hos Kampanje.com