OECDs (Organization for Economic Co-operation and Development) rapport behandler grundig det globale avismarkedets utvikling, spesielt med hensyn til økonomi, utvikling av online nyheter, samt muligheter, utfordringer og retningslinjer.
Her følger utdrag fra noen høydepunkter fra rapporten.
Avisforlagsbransjens utvikling, økonomi og nedgangen i markedet:
- Etter svært lønnsomme år, står avisutgivere i de fleste OECD-landene overfor fallende annonseinntekter, titler og opplag. Den økonomiske krisen har ytterligere forsterket denne utviklingen.
- Ca 20 av 30 OECD-landene opplever sviktende lesertall, med betydelig nedgang i enkelte OECD-land. Yngre mennesker har hatt en tendens til å nedprioritere trykte medier.
- Den regionale og lokale pressen er særlig berørt, og 2009 er det verste året for OECD-aviser, med den største nedgangen i USA, Storbritannia, Hellas, Italia, Canada og Spania.
- Nedbemanning i avisbransjen har økt siden 2008, spesielt i land som USA, Storbritannia, Nederland og Spania.
- Men med tanke på de store forskjellene imellom ulike land, samt datagrunnlaget, eksisterer det for øyeblikket ikke grunnlag for å spå avisene en dyster fremtid, særlig hvis ikke-OECD-landene og mulige positive effekter av den økonomiske utvikling tas hensyn til.
Beregnet nedgang i avispubliseringsmarkedet i OECD-landene, 2007-2009 (i prosent) - figur 2 i studien:

Økonomien i avisindustrien
- Det globale avispubliseringsmarkedet henter om lag 57 prosent av sine inntekter fra annonsering. Avhengigheten av reklame er svært høy i land som USA.
- I gjennomsnitt, så utgjorde online annonsering kun om lag fire prosent av totale inntekter i 2009, og falt sterkt samme år. Generelt er onlineinntekter hos aviser minimale i forhold til samlet omsetning og onlineomsetningen hos andre digitale næringer.
- Kostnader som ikke er relatert til redaksjonelt arbeid som produksjon, vedlikehold, administrasjon, markedsføring og reklame, og distribusjon dominerer avisens kostnader. Disse store faste utgiftene gjør avisorganisasjonen mer sårbar for nedgangstider og mindre tilpasningsdyktig sammenlignet med nettnyhetsmiljøet.
Prosentvis omsetning for reklame og avissalg hos løssalgsavisene (12 figur i rapporten), i 2008 eller siste år med tilgjengelige data:
Online nyheter: Utviklingen, verdikjeder, forretningsmodeller og aktører
- I noen OECD-land, leser mer enn halvparten av befolkningen aviser på nettet (opp til 77 prosent i Korea), men minimum 20 prosent leser aviser på nettet. Viljen til å betale for online nyheter er fortsatt lav.
- For det meste leses nyheter på nettet for å utfylle andre former for nyheter. De fleste undersøkelser viser at aktive offline avislesere har en tendens til å lese flere nyheter på nettet. Land som Korea, der offline avislesing er mindre populært enn nettavislesing, er unntaket.
- Mens yngre aldersgrupper er mye mer aktive online nyhetslesere, er det vanligvis litt eldre grupper - 25-34 åringer - som er mest aktive i de fleste OECD-land.
- Til tross for disse funnene, vil andelen av folk som bare leser online nyheter sannsynligvis vokse raskt ettersom nye generasjoner som begynner å bruke Internett tidlig i livet. Den virkelige bekymringen er at en betydelig andel av unge ikke leser konvensjonelle nyheter i det hele tatt.
Andel av personer som leser / laster ned online aviser / nyhetsmagasiner fra internett til private formål i prosent over en aldersspredning mellom 16-74 år (Figur 18 i rapporten):

Nettrafikk til online nyhetsområder
- I alle OECD-land har nettrafikk til nyhetssiter vokst raskt. Om lag 5 prosent av alle internettbesøk er knyttet til å lese nyheter på nettet, dersom man setter opp et konservativt anslag.
- Yngre nettaviser har sett en kraftig vekst i sine egne sider, mens store aviser rapporterer flere millioner unike besøkende på sine sider per måned.
- Søkemotorer og deres nyhetstjenester er meget viktig for å henvise trafikk til andre online nyhetskilder.
Fremtidens nyheter og distribusjon: Muligheter og utfordringer
Effekten av endringene i nyhetsmedielandskapet trekker i to motsatte retninger.
- Ene ytterpunktet er at Internett og andre nye former for mer desentraliserte nyheter vil frigjøre lesere fra nyhetsmonopoler som har hatt en tendens til å bli mer konsentrert og til å dominere produksjonen og tilgang til nyheter.
- Den andre ytterligheten er at bortfallet av de tradisjonelle nyhetsmediene har økt (delvis forårsaket av fremveksten av internett), og følgelig er et viktig fundament for det demokratiske samfunnet i fare.
Forretningsmessige og "policy" relaterte forhold
- Gitt den sentrale rollen til nyhetsformidling i demokratiske samfunn, er videreutviklingen av nyheters opprettelse og distribusjon et spørsmål av allmenn interesse. Spørsmålet er om hvordan produksjonen av nyhetsinnhold av en høy kvalitet og med breddemateriale kan overlates til markedskreftene alene.
- Som en kortsiktig løsning har noen OECD-land iverksatt beredskapstiltak for å hjelpe økonomisk belastede aviser. Videre er spørsmålet som nå behandles hvordan det offentlige kan tre inn med støtte, mens en lokal og variert presse bevares uten å sette sin uavhengighet og integritet på spill.
- Støttetiltak og temaer debatteres er: (i) forbedring eller intensivering av eksisterende statlig støttepolitikk (direkte eller indirekte subsidier) og en utvidelse av online nyhetsleverandører, (ii) nye tilnærminger til beskyttelse av avisinnholdet, (iii) avslapning av konkurranse- og mediemangfoldslover, (iv) i rollen som allmennkringkastere, og (v) pålitelighet og styring av onlinenyheter.
For kommentar til artikkelen eller innhold, ta gjerne kontakt med Børge Sandengen på epost eller på mobil: 47 924 24 888.
Kontakt
For ytterligere informasjon, er journalister inviteres til å kontakte Spencer Wilson, OECD Media Division (spencer.wilson @ oecd.org eller tlf. 33 1 45 24 81 18).
Kilde: Organisation for Economic Co-Operation and Developement (OECD) ved Spencer Wilson.
RELATERTE ARTIKLER
- av Redaksjonen , (22.05.12)
- av Redaksjonen , (18.05.12)
- av Redaksjonen , (15.05.12)