Fredag meldte Microsoft at en ny innstilling som blokkerer annonsesporing blir "default" påslått i nye Internet Explorer 10. Microsoft har tilbudt en tilsvarende løsning siden versjon 9 av den populære nettleseren, men var da avslått fra leverandør, og brukeren var selv nødt til å finne den frem og slå den på.
I dag brukes Internet Explorer av omtrent en tredjedel av alle sidevisninger som genereres på Internett, innberegnet mobile sidevisninger. Versjon 10 av nettleseren kommer til å bli paketert sammen med den nye versjonen av Windows, Windows 8, som beregnes å bli lansert i midten/slutten av 2012.
For annonsemarkedet er denne nyhet ikke veldig positiv. Annonsering på internett står i dag for omtrent 25% av alle annonsekroner som blir brukt i Norge, og en av de hovedsakelige fordelene som løftes frem med kanalen er nettopp mulighetene til effektivitetssporing og realtidsoptimering av annonser. Tilhengere av internett som markedsføringskanal mener at brukere får en bedre opplevelse når innhold og reklame til viss del er tilpasset brukerens preferanser og interesser, og det er sporings- og optimeringsfunksjonene som blant annet gjør at søkemotorer, slik som Google, kan optimere søkeresultatene slik at resultatet blir så relevant som mulig for nettbrukeren.
Det er ikke bare muligheten til å spore som blir rammet av ”Do Not Track”-innstillingen – også webanalyseverktøyer, slik som Google Analytics, Webtrends og liknende verktøy kategoriseres som sporing og risikerer dermed å bli blokkert av nettleseren.

- Sporing på nett innebærer ikke at nettstedseiere vet hvem som sitter bak datamaskinen som mange tror, sier Anders Willstedt, Daglig Leder i bransjeforeningen for internettmarkedsføring, INMA. Faktum er at det det allerede i dag er ulovlig i hele Europa å lagre informasjon som kan identifisere brukere, og norske aktører følger selvfølgelig eksisterende lovverk, fortsetter han.
Men idéen med den nye nettleserinstillingen har en god del problemer. ”Do not track”-innstillingen er kun et signal som sendes til webserveren for hver gang en nettside blir lastet og det er opp til nettstedseieren selv å definere hva som kategoriseres som sporing, samt blokkere dette.
- Dette er et kjempeproblem, forteller Willstedt. Utfordringen med nettet er at useriøse aktører sparer på brukerinformasjon som bryter mot eksisterende lovgivning, og disse aktører kommer mest sannsynlig ikke til å overholde den ”do not track”-forespørsel som brukerens nettleser sender. Istedet blir det seriøse aktører som fjerner sin optimeringsteknologi og dermed leverer en dårligere tjeneste, fortsetter han.
De europeiske landene har vesentlig mye strengere reguleringer en USA når det gjelder lagring av brukerinformasjon. Da de aller fleste nettleserne blir utviklet på andre siden Atlanten, presses innstillinger slik som ”do not track” frem av amerikanske myndigheter som et alternativ til å gå samme harde linje som europeiske myndigheter har gjort.
- For europeiske bedrifter innebærer det at man både har en streng lovgivning som forhindrer misbruk av persondata, og i tillegg må forholde seg til en teknisk løsning som forhindrer det teknologibruk som europeiske myndigheter i dag mener er fullt ok ut i fra et integritetsperspektiv, sier Willstedt. Europeiske bedrifter må altså forholde seg både til Europeiske og amerikanske myndigheter, mens amerikanske bedrifter altså kun trenger å etterleve sine egne reguleringer rundt ”do not track”, forteller han videre. Ettersom internett er globalt, skaper dette et gigantisk konkurransefortrinn for utenomeuropeiske bedrifter som i dag ikke bryr seg om de strenge reguleringer som gjelder i Norge og Europa for øvrig, avslutter han.
Om europeiske bedrifter kommer til å etterleve ”do not track”-innstillingen gjenstår å se når Internet Explorer 10 kommer på markedet i løpet av året.
RELATERTE ARTIKLER
- av Redaksjonen , (28.02.13)
- av Redaksjonen , (27.02.13)
- av Redaksjonen , (20.02.13)