Sanering av nettlesere er et diskusjonstema som blir brakt på bane med jevne mellomrom, og hele utvikler-Norge trakk et lettelsens sukk da det ble allment akseptert å skrinlegge støtte for Internet Explorer 6. A-pressen, VG.no, finn.no og flere store innholdsleverandører gikk for et par år inn for å gravlegge en nettleser som levde på saftig overtid. Er det på tide å plukke opp spaden igjen og gravlegge nok en versjon av IE?
Gammelt utøy
Det går fort i applikasjonssvingene, og IE7 som fyller fem år i oktober har blitt pensjonist og vel så det. Det er selvsagt ikke antall år i seg selv som avgjør saneringsfrekvensen av applikasjoner, men hvorvidt applikasjonen fortsatt er teknologisk aktuell og moderne. IE7 er ingen av delene.
Den mest opplagte årsaken til at IE7 har utspilt sin rolle er selvsagt manglende støtte for HTML5- og CSS3-spesifikasjonen, men dette kan man ikke forvente siden nettleseren ble sluppet mens disse standardene fortsatt lå på tegnebordet. Derimot er det mer interessant å merke seg at nettleseren aldri har støttet mer enn om lag halvparten av CSS2.1-standarden - en standard som var allment implementert[1] i de store nettleserne rundt samme tid som IE7 ble lansert. IE7 strøk også i Acid2-testen som faktisk ble utviklet av Håkon Wium Lie som et tupp i baken til IE-teamet. På bakgrunn av dette kan vi vel si at IE7 aldri var spesielt oppdatert - selv på lanseringsdatoen.
Alder og livssyklus
Microsoft regner Internet Explorer-serien som komponenter av det tilhørende operativsystemet, og dermed nedarves også levetid, dvs supporttid. IE7 ble for eksempel første gang tilgjengelig med Windows Vista i tillegg til Windows XP SP2. Siden Windows Vista supporteres av Microsoft frem til april 2017, betyr det at IE7 følger med på lasset og vi kan regne med sikkerhetspatcher til IE7 i ytterligere 6 år hvis Microsoft etterlever sin egen livssyklusmodell.
Poenget mitt er at så lenge en gitt programvareversjon mottar sikkerhetspatcher, vil IT-avdelinger rundt om i norske bedrifter føle et mindre sikkerhetspress for å oppgradere til nyere versjoner. Det er ikke mer enn et par år siden at jeg opplevde at ansatte ved et visst statlig kontor i Oslo gikk på nett med Internet Explorer 6.
Kollektivt utvikleransvar
Det er her det kollektive utvikleransvaret kommer inn. Når programvareprodusenter ikke vil ta egenansvar og sanere produktene sine i tide, må vi utviklere og innholdsleverandører trå til og utøve press selv. Google har allerede tatt initiativ og annonsert at flere av deres funksjoner og tjenester ikke vil fungere i IE7, Firefox 3.5, Safari 3 etc. Jo færre webapplikasjoner som fungerer i IE7 og andre utdaterte nettlesere, desto større blir presset på IT-avdelinger og privatpersoner om å oppgradere programvaren. Det er en høna-og-egget-situasjon, men noen må våge å gå i bresjen.
Så hva får vi igjen?
Hvis man tenker seg en strategi hvor man kun velger å støtte de nyeste nettleserene, samt én versjonering bakover. Hvordan argumenterer man dette valget overfor en kunde? At utviklerens arbeidshverdag skal forenkles er et dårlig argument å ta med seg til kundemøtet. Derimot er det andre argumenter som bør få kunden til å spisse ørene:
- Lavere budsjett: Utvikling for eldre nettlesere innebærer hacks, tweaks og nødløsninger. Når prosjektet er i beta, blir det brukt et stort antall timer hvert år på å tilpasse og finjustere funksjonalitet for å få alt til å fungere i gamle nettlesere. Dette er timer som kunden også blir fakturert for og som kunne ha vært plassert på andre budsjettposter.
- Kortere utviklingstid: Dette henger sammen med forrige punkt, for dersom utvikleren slipper å bruke tid på å få løsningene til å fungere i gamle nettlesere kan også prosjektet lanseres raskere.
- Moderne produkt: Det sier seg selv at nye nettlesere har bedre støtte for nyere spesifikasjoner. Ved å konsentrere seg om nyere nettlesere står man friere til å utvikle mer avanserte, aktuelle og brukervennlige webapplikasjoner.
Markedsandeler i Norge
Statistikken nedenfor er hentet fra en av Screenplays kampanjer som ble lansert i vår. Dette var en kampanje med relativt bred demografi, så tallene må sies å være relativt representative.

Utifra tallene ser vi at ca 15% av det totale antall Internet Explorer-brukere har versjon 7 installert. Når vi vet at 53% av besøkende i denne kampanjen benyttet Internet Explorer XX, kan vi regne oss frem til at ca 8% av alle de besøkende benyttet Internet Exporer 7.
Netmarketshare estimerer i skrivende stund at Internet Explorers 7 markedsandeler ligger på rundt 6-7% på verdensbasis. Dette stemmer godt med en av våre sommerkampanjer hvor IE7-andelen har falt til ca 7%. I januar 2012 må det være lov å håpe at dette tallet er nede i 5%. I utgangspunktet utestenger vi derfor 5% av et marked, men da er det viktig å vurdere om IE7-brukerene er innenfor det segmentet man ønsker å nå i utgangspunktet. Et sted må man begynne, og noen ganger må man gi etternølerene en ekstra dytt.
Alt eller ingenting
Det er liten vits i å gjøre noe halvveis, og man kan ikke gå inn for å fase ut IE7 og allikevel småflikke og IE7-patche på webløsninger i etterkant av launch. Heldigvis har vi som sagt fått Google med på laget, og kanskje det er lov å håpe på et nytt gravøl fra Norges mediehus og innholdsleverandører? Uansett er det på tide å fase ut støtte for nettlesere - uansett merke - som opplagt er med på å holde nyskapende webapplikasjoner tilbake. Med HTML5-hypen som mange har kastet seg på, vil IE7 uansett ikke kunne levere stort lenger. Best å avlive beistet først som sist. Jeg stiller med hammer og kistespiker.
[1] At CSS2.1-spesifikasjonen ble gitt en såkalt "Proposed Recommendation" først i april i år må sies å være en ren formalitet. Dette har vært en akseptert standard i mange år.
RELATERTE ARTIKLER
- av Redaksjonen , (04.06.12)
- av Anders , (17.04.12)
- av Redaksjonen , (14.02.12)