Gi oss tilbakemelding

How can cookies make your surfing experience convenient? - Explania

Ny norsk lov kan lamme internett

En ny forskrift fra regjeringen truer livsgrunnlaget til norske nettmedier. - Hvis dette blir vedtatt, vil det sende internett tilbake til steinalderen, sier daglig leder i INMA, Anders Willstedt. Samtlige større nettaviser, sosiale medier, nettbutikker og andre store nettsider kan bli ulovlig i dagens form dersom regjeringens forslag til endringer i ekomforskriften blir vedtatt, forteller han til e24.no.

Et forbud mot lagring av data på brukernes datamaskiner, kan gjøre bruk av informasjonskapsler – også kjent som cookies – ulovlig hvis ikke brukeren godkjenner lagringen på forhånd.

Forskriften vil effektivt slå bena under inntjeningen til norske nettmedier, mener daglig leder Anders Willstedt i Interesseorganisasjonen for interaktiv markedsføring (Inma).

Steinalderen
Forbudet er en del av ekomforskriften, som allerede har vært på høringsrunde uten at noen oppdaget setningene som nå truer nettmediene.

Forslaget fra Samferdselsdepartementet ble i slutten av desember sendt videre til Stortinget, og ifølge tidsplanen skal den vedtas av Stortinget i april.

- Jeg tror ikke de har tenkt på det, men hvis dette blir vedtatt, vil det sende internett tilbake til steinalderen, sier Inma-sjefen til E24.

Han tror manglende kunnskap om informasjonskapsler er årsaken til forslaget, som han mener vil slå bena under inntjeningen til norske nettmedier.

- Problemet er at de som har laget dette ikke vet nok om hvordan internett fungerer, sier Willstedt.

Ut av tellingen
Informasjonskapsler er bitte små datafiler som inneholder opplysninger som primært brukes til å telle hvor mange som besøker et nettsted.

Hver gang man laster ned en nettside laster man som regel samtidig ned en liten fil som lagres på datamaskinen. Filen inneholder data om når du besøkte siden. I tillegg lastes det som regel ned en eller to filer for hver reklame på siden. Dette gjør at annonsøren kan telle hvor mange «unike brukere» som har sett annonsen.

- Blir forskriften vedtatt slik den er utformet nå, må du for eksempel klikke «ja» 27 ganger når du laster ned forsiden til Dagbladets nettutgave, forteller Willstedt.

Ifølge Willstedt vil en bruker som klikker «ja» på samtlige spørsmål om lagring av cookies få færre spørsmål neste gang han besøker forsiden til Dagbladet, men hvis han klikker «nei» vil han få akkurat de samme spørsmålene hver gang han laster ned siden.

- Den nye forskriften vil jo gjøre det ulovlig å lagre en kapsel med info om at brukeren klikket på «nei». Dermed kan ikke nettsiden huske hva brukeren svarte, og blir nødt til å spørre på nytt.

- Brukerne vil nekte
Skulle forskriften bli vedtatt i den formen Samferdselsdepartementet foreløpig har foreslått, vil nettmediene tvinges til å slutte med informasjonskapsler, mener Willstedt. Han mener det er utopisk å tro at brukerne vil finne seg i å svare på så mange spørsmål når de surfer rundt på nettet.

En slutt på informasjonskapsler vil også bety at annonsørene ikke får vite hvor mange brukere som ser annonsene. Selgerne av nettannonser vil dermed ikke kunne fortelle annonsørene om hvor mange unike brukere som ble utsatt for annonsene.

Kan føre til radikale endringer
Administrerende direktør Jo Christian Oterhals i VG Multimedia sier forskriften, hvis den tolkes bokstavelig, vil presse VG til å endre forretningsmodellen radikalt.

Han lurer nå på hva departementet legger i at brukerne må gi sitt samtykke.

- Spørsmålet nå er jo hva myndighetene mener med samtykke. Er det per cookie, per nettsted eller holder det å ha informasjon i browserinnstillingen, spør Oterhals.

- Hvorfor er disse kapslene så viktige?

- For brukerne handler det om brukervennlighet. Når du logger deg inn på, la oss si Facebook, så er det jo en cookie som sørger for at du forblir innlogget. Det vil vært lite brukervennlig hvis man må logge seg på hver gang. For oss er dette et redskap for å styre annonsene. Vi ønsker jo ikke å vise deg samme annonse 100 ganger når det holder at du ser den én gang.

Frykter konkurransevridning
Ifølge Oterhals har forsiden til VG Nett drøye 20 informasjonskapsler. Han mener et forbud mot informasjonskapsler vil gi norske nettsteder en ulempe i konkurransen mot utenlandske sider.

- Jeg håper myndighetene trår varsomt. Denne forskriften vil jo ikke gjelde for våre utenlandske konkurrenter. Det vil være uheldig med en lov som gjør konkurransen vanskeligere for oss som driver fra Norge.

- Ikke for sent
Avdelingsdirektør Jørn Ringlund i Samferdselsdepartementet leder avdelingen som har utarbeidet forslaget til ny forskrift. Han sier det ennå ikke er for sent å endre forslaget.

- Dette er en sak som er i prosess. Høringsrunden er avsluttet, men vi har fått en henvendelse nå i etterkant. Vi vil i den grad vi har anledning ta hensyn til det som måtte komme av innspill, sier Ringlund.

kilde: e24.no

video: iab europe

RELATERTE ARTIKLER

  • Vil lovfeste likhet på internett
    av Redaksjonen , (29.06.11)
  • EU-forbud knebler norske nettbedrifter
    av Redaksjonen , (25.05.11)
  • Ikke saksøk middagsselskapet mitt
    av Karl Philip , (23.05.11)
KOMMENTARER (1)Følg kommentarer på:

for 16 måneder siden

1

Klart språk er heller ikke deres sterkeste side. Forskriften finnes her:
http://www.regjeringen.no/pages/13408527/forslag_til_endring_i_ekomforskriften.pdf

Når du har lest forskriften kan du prøve å tippe på hvilket av punktene som inneholder den spesifikke endringen som truer nettbransjen.

Har blitt fortalt det er punkt 7.3, men det er det jammen ikke lett å lese seg til....