Dramatisk norsk forslag vil forby cookies

I løpet av sommeren vil en ny forskrift tre i kraft i Norge. Forskriften dreier seg om informasjonskapsler, såkalte «cookies», og vil i sin nåværende form ha store konsekvenser for den digitale markedsføringsbransjen. I korte trekk sier den at du ikke har lov til å lese eller lagre informasjon i cookies hvis ikke brukeren i forkant av lagringen har gitt sitt samtykke. Dette vil by på flere alvorlige utfordringer.

Informasjonskapsler har flere formål og brukes blant annet til:

• Måling av effekt (salg, view throughs, unike klikk, unike visninger, unike brukere, resultater i etterkant av visning eller klikk etc.)

• Statistikk og måling av brukere på nett (eksempelvis måling av unike brukere på nett, unike brukere per nettsted, TNS Gallup sin nye NIP-måling etc.)

• Frekvensstyring av annonser og annonserotasjon

• Atferdsbasert målretting (eks. Behavioral targeting, retargeting etc.)

• Brukerbevegelser innen nettsteder (web analytics)

Forskriftsendringene, dersom de skulle bli vedtatt i sin nåværende form, innebærer at vi i Norge kan få Europas strengeste lovgivning rundt bruk av cookies.

Utdrag fra forslaget

NY NORSK LOV KAN LAMME INTERNETT

Bakgrunn for forskriftsendringen

I november 2009 stemte EU-parlamentet for den såkalte telekompakken (ekompakken).

Denne lovendringen har vært svært omdiskutert i EU og har også vært fulgt med interesse av norske medier. Loven skal implementeres i nasjonal lovgivning i samtlige EU land innen den 25. mai 2011, og gjennom EØS-avtalen er Norge også forpliktet til å implementere loven.

I Norge var man raskt ute og hadde allerede et forslag på plass i juni 2010. Fire måneder senere sendte EU ut en anbefaling i saken, med tilleggsinformasjon om hvordan loven var tenkt å skulle tolkes.

EU MED NYTT SYN PÅ «COOKIES»

EU sin anbefaling, som ble sendt til medlemslandene i oktober 2010, inneholder en presisering om at innstilling i nettleseren (browser) vil være tilstrekkelig samtykke. I de fleste nettlesere kan du slå av og på cookies etter ønske og denne funksjonaliteten mener EU er tilstrekkelig for å administrere kravet om samtykke, slik det står beskrevet i loven.

Da Norge allerede hadde utarbeidet sitt forslag før denne spesifiseringen kom på bordet har vi altså lagt oss på en strengere tolkning av loven, og risikerer med det å dramatisk endre bruken av og mulighetene på internett slik vi kjenner det i dag.

Nå begynner lovforslagene å komme på plass i Europa, og vi kan konstatere at det norske forslaget akkurat nå ser ut å være et av de mest aggressive forslagene i Europa. I de fleste land, deriblant Sverige, velger man å være tydelig i loven med at hensikten er å begrense spyware og andre ikke-legitime teknikker og åpner for at samtykke kan gis via nettleseren istedenfor den behandlingsansvarlige.

Ikke for sent for Norge

Avdelingsdirektør Jørn Ringlund i Samferdselsdepartementet, leder for avdelingen som har utarbeidet forslaget til ny forskrift, sier det ennå ikke er for sent å endre forslaget.

- Dette er en sak som er i prosess. Høringsrunden er avsluttet, men vi har fått en henvendelse nå i etterkant. Vi vil i den grad vi har anledning ta hensyn til det som måtte komme av innspill, sier Ringlund.

SE OGSÅ «COOKIES FAQ»

Bilde: lalunablanca, flickr.com (cc)